Alt ved Miljøstiftelsen Bellona er ukonvensjonelt. Organiseringsformen, oppbyggingen rundt personen Frederic Hauge, aksjonsformene og finansieringen er blant de mange punktene der de skiller seg ut fra normal norsk organisasjonsdrift. I realiteten har stiftelsen vært Frederic Hauges privateide konsern og fortsatt står det i stiftelsesvedtektene at «Frederic Hauge velger styrets leder, to styremedlemmer og to varamedlemmer». Lengre bort fra norsk organisasjonskultur er det knapt mulig å komme, men dette er også noe av sjarmen ved organisasjonen.

Hauges tidlige og på den tiden unike samarbeid med næringslivet, var noe av det som gjorde Bellona til en annerledes-klubb. Dette hadde neppe vært mulig i en normalt oppbygd organisasjon med medlemsdemokrati og årsmøtevalgt styre.

Klassisk VM-konki ny drakt

Hauge har valgt seg selv til leder av Bellona-styret, men har lenge valgt å holde seg med andre daglige ledere. Fortsatt er han styreleder for hovedvirksomheten i Bellona-konglomeratet. Derfor har han selvsagt også betydelig ansvar for den knipa stiftelsen er kommet ut i, et ansvar han heller ikke prøver å løpe fra.

Så seint som ved nyttår kom for øvrig tidligere statsråd og stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn inn som daglig leder. Det er grunn til å regne med at han ble sjokkert over den økonomiske tilstanden.

Forrige uke ble det klart at Bellona trengte 8 millioner kroner innen mandag denne uka for å unngå konkurs. Hauge selv forklarte dette med at Bellona i Norge har forskuttert penger til egen aktivitet, som skulle til Bellona Europa og at de ble etter med innbetalingene til dem. I tillegg vises det til andre, plutselige inntektsbortfall.

Pengeinnsamling fra privatpersoner og millionstøtte fra næringslivet har reddet organisasjonen i denne omgang og vi får altså inntil videre beholde denne fargeklatten i den norske organisasjonsfloraen. Rotevatn og Hauge varsler likevel opprydding i organisasjonen. Flere kan miste stillingen sin etter pengekrisen.

Det er mange spesielle kjennetegn ved Bellonas suksess, ikke minst samarbeidet med næringslivet, som de selv framhever. Utviklingen de seinere åra er likevel at stadig flere virksomheter har bygget opp sine egne bærekraftorganisasjoner, istedenfor å kjøpe seg god samvittighet gjennom støtte til organisasjoner. Kombinert med den klassiske voksesyken kan Bellona, som alltid har profilert seg som en innovativ virksomhet, ha havnet i farvann med dem som ikke klarer å fornye seg.

Nå har de ikke noe valg, men den moralske og........

© Dagbladet