Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det finnes knapt mer privilegerte mennesker enn fotballspillere på øverste nivå. De beste av dem tjener millioner av kroner - i uka. De tilbedes av millioner av mennesker. De spiller finaler, vinner mesterskap og får leve ut unge gutter og jenters mest fantastiske drømmer.

Nå er ikke spillerne på Bodø/Glimt helt der ennå. I hvert fall ikke når det gjelder millionene. Men de er der når det gjelder drømmene og deres oppfyllelse. Noe alle som var til stede på Olympiastadion i Roma kan skrive under på; bedre kan det knapt bli om du er norsk fotballspiller.

Det er altså få grunner til å synes synd på profesjonelle fotballspillere, enten de spiller på Real Madrid, eller Bodø/Glimt. De fleste av oss ville byttet med dem på sekundet om vi hadde talentet. Men alt er ikke perfekt i paradis. Glimts kamp mot Lazio i Roma var lagets 56. kamp på ett år.

Dette er blitt hverdagen for de fleste toppspillere; stadig lengre sesonger med stadig flere kamper. Det øker slitasjen på kroppen og gjør at skader melder seg stadig hyppigere. For enkelte vil skadene føre til at karrieren tar slutt og de ender som fotballinvalid før de fyller 30 år.

Nå kan man godt si; hva så? Yrkesskader forekommer i alle profesjoner og mens en skadd bygningsarbeider gjerne ender opp på en lav uførepensjon, kan en toppspiller leve godt resten av livet på millionene han har tjent. Men dette gjelder langt fra alle fotballspillere; karrieren kan ta slutt svært tidlig og langt fra alle tjener som Messi og Ronaldo.

Stadig flere spillere og klubber har derfor begynt å protestere mot kampprogrammet. I fjor hevdet Manchester Citys stjernespiller Rodri at spillerne kunne komme til å gå til streik med krav om færre kamper. Rodri hadde da spilt 63 kamper for klubb- og landslag på ett år.

Som for å understreke poenget ble Rodri bare noen dager senere alvorlig skadd og har ikke spilt et sekund fotball siden. I fjor høst klaget også FIFPro (Den internasjonale føderasjonen for profesjonelle fotballspillere) og flere ligaer - blant dem den spanske og engelske - FIFA inn for EU-domstolen for å tvinge dem til å redusere antall landskamper.

FIFPro presenterte da en studie av 1.500 toppspillere, deres arbeidsbyrde og skadehistorikk. Den konkluderte med tre "røde linjer": En spiller bør maksimalt spille 50-60 matcher pr. sesong, avhengig av alder. En spiller bør maksimum ha 5-6 uker sammenhengende med mer enn én kamp i uka. En spiller bør ha minst tre ukers sammenhengende hvile mellom to sesonger.

Bodø/Glimts 56 kamper pr år er altså delvis innenfor FIFPros røde linjer, men tas lagets treningskamper med er Glimt godt utenfor. Og for enkeltspillere har belastningen vært enda større. Patrick Berg, Jens Petter Hauge, Fredrik Andre Bjørkan og Jostein Gundersen har i tillegg spilt landskamper; Patrick Berg hele sju av dem.

Og det stopper ikke der. Bodø/Glimt er allerede kvalifisert for et nytt gruppespill i Europa og tall AN kunne presentere tirsdag viser at det........

© Avisa Nordland