Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi forbereder oss på å markere FNs internasjonale eldredag 1. oktober. Men verdighet avgjøres ikke i politiske festtaler eller gjennom fagre løfter i kommunale planer. Den avgjøres i de små, usynlige øyeblikkene i hverdagen. Etter ti år på gulvet i eldreomsorgen og psykiatrien har jeg sett en urovekkende utvikling: Vi organiserer omsorgen ut fra systemets behov framfor menneskets, og i vår iver etter å effektivisere har vi skapt en hverdag der altfor mange eldre tørker inn i ensomhet bak sine egne stuegardiner.

Dagens politiske mantra er unisont: Eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Det høres tilforlatelig og vakkert ut. Men som samfunn må vi våge å se på baksiden av denne medaljen. For hva skjer når ektefellen gjennom et langt liv er borte, vennene har........

© Avisa Nordland