Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Norge sluttet seg til FNs naturavtale i Montréal i 2022, forpliktet vi oss til langt mer enn å kartlegge tap av natur. I naturavtalen slås det fast at alt areal på land og i havet skal omfattes av helhetlig planlegging som ivaretar naturmangfoldet og motvirker nedbygging av naturen. Arealforvaltningen skal bygge på et solid kunnskapsgrunnlag som også inkluderer respekt for urfolksrettigheter og tradisjonskunnskap.

I naturmeldingen peker regjeringen på at enkelte tiltak, blant annet produksjon av fornybar energi, skal kunne prioriteres på bekostning av naturen. Dette er feil vei å gå. Naturavtalen har ingen unntaksbestemmelse for enkeltsektorer. Derfor kan ingen næringer innvilges en generell dispensasjon fra kravene til økologisk bærekraftig forvaltning av land og hav. Hvis unntaksbestemmelsene blir innført, vil oppfølgingen av naturavtalen uthules og raskt miste verdi. Regjeringen må snu i dette spørsmålet. Ingen sektorer kan får «frikort» til å bygge ned natur og økosystemer.

Snart er vi halvveis i perioden fram mot 2030. Til tross for det mangler vi effektive virkemidler for å nå målene i avtalen. Regjeringen har satset på naturregnskap og arealnøytralitet som de viktigste........

© Avisa Nordland