Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

La det være klinkende klart: Putins Russland er en brutal mafiastat. Putin-regimet er ansvarlig for en grusom angrepskrig mot Ukraina, systematisk desinformasjon og notoriske menneskerettighets- og folkerettsbrudd. Men i denne sammenhengen må man også forstå at Kremls mest effektive propaganda ikke bare primært består av fabrikkerte løgner, men også av selektiv utnyttelse av empiriske forhold som den ukrainske staten selv har bidratt til å gjøre politisk operative. Putin-regimet trenger ikke å konstruere en fullstendig fiktiv virkelighet, men regimet kan peke på faktiske elementer og blåse dem opp til et totaliserende narrativ. Propagandaens mest effektive form er når den hviler på korn av sannhet. Denne mekanismen er helt sentral for å forstå hvordan Putin-regimet opererer, og hvorfor enhver analyse av krigen mot Ukraina må ta høyde for både den russiske statens brutalitet og dens evne til å utnytte faktiske forhold til propagandistiske formål.

Azov har fått en unik posisjon i Ukraina både som en statlig integrert militær enhet og som en bred politisk og sosial bevegelse. Både Human Rights Watch, Amnesty International og akademiske studier har beskrevet Azovs ideologiske orientering som ultranasjonalistisk og fascistisk. Michael Colborne dokumenterer i «From the Fires of War: Ukraine’s Azov Movement and the Global Far Right» (Ibidem Press 2022), at Azov-bevegelsen har utviklet seg til et transnasjonalt nettverk med klare høyreekstreme markører. Dette er ikke «russisk propaganda», men forskning. Å kalle dokumenterte forhold «russisk propaganda» er en innrømmelse av at man ikke har........

© Avisa Nordland