Den helsefremmende øyen – men snakker vi nok om metabolsk helse?

Hvis Askøy virkelig ønsker å være «Den helsefremmende øyen», bør også metabolsk helse være en del av folkehelsedebatten, skriver Torvald Håvardstun.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens egen regning.

Askøy ønsker å være «Den helsefremmende øyen». Da bør vi også tørre å snakke om en av de største helseutfordringene fremover: Sammenhengen mellom metabolsk helse og demens.

Kommuner over hele landet diskuterer hvordan de skal håndtere økende helseutgifter i årene som kommer. En aldrende befolkning trekkes ofte frem som hovedforklaring.

Men en annen faktor får langt mindre oppmerksomhet: metabolsk helse.

Demens er allerede en av de mest ressurskrevende sykdommene i eldreomsorgen. Rundt 80 prosent av beboerne i norske sykehjem har demens, og behovet for omsorgstjenester forventes å øke betydelig de neste tiårene.

For kommunene betyr dette økt press på både hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Samtidig peker stadig mer forskning på at metabolsk sykdom – særlig insulinresistens – kan spille en rolle i utviklingen av Alzheimer. Noen forskere omtaler derfor Alzheimer som «diabetes type 3».

Dette betyr ikke at årsaken til demens er enkel. Men det peker på en mulig sammenheng mellom hjernesykdom og kroppens metabolisme.

Vi vet allerede at fedme og insulinresistens øker risikoen for en rekke sykdommer, blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og kronisk betennelse. Nyere forskning tyder også på økt risiko for infeksjoner.

Et sentralt spørsmål i denne diskusjonen er kosthold.

Karbohydrater brytes ned til glukose, noe som øker blodsukkeret og stimulerer utskillelse av insulin. Over tid kan høye insulinnivåer bidra til insulinresistens – en tilstand som er tett knyttet til fedme og metabolsk sykdom.

Dette er grunnleggende fysiologi, men likevel et tema det snakkes lite om i offentlig folkehelseinformasjon.

Dette handler ikke om å anbefale én bestemt diett. Men det handler om å gi innbyggerne bedre kunnskap om hvordan kosthold påvirker kroppens metabolisme.

Hvis Askøy virkelig ønsker å være «Den helsefremmende øyen», bør også metabolsk helse være en del av folkehelsedebatten.

For Askøy kommune handler dette ikke bare om helse, det handler også om fremtidige kommunebudsjetter.

Forebygging er nesten alltid billigere enn behandling.

Kanskje bør metabolsk helse derfor bli en del av debatten om fremtidens eldreomsorg?

© Askøyværingen