Sverigedemokraterna tester grensene for svensk demokrati

Thea Joramo LysneKommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda

13. september er det valg i Sverige, og valgkampen er i full gang. Midt i kampens hete er det verdt å se nærmere på Sverigedemokraterna.

De siste fire årene har den såkalte Tidöregjeringen styrt Sverige. Den er sammensatt av de borgerlige partiene Moderaterna, ledet av statsminister Ulf Kristersson, sammen med Kristdemokraterna og Liberalerna, og med parlamentarisk støtte fra Sverigedemokraterna (SD).

Meningsmålingene tyder på at det blir regjeringsskifte i september, og at Sosialdemokraternas partileder Magdalena Andersson overtar oppgaven med å finne et flertall for å styre i den svenske Riksdagen.

Men valgkampen er langt fra over. Og midt i den står et parti som kan se ut til å ha hentet frem dreieboken for demokratisk erosjon: SD.

Fra kulden til maktens sentrum

For å forstå svensk politikk de seneste tiårene er det nødvendig å forstå SD. Partiet har vært en enfant terrible i svensk politikk siden det ble etablert av personer med røtter i nynazismen i 1988. Det var først i 2010 de kom inn i Riksdagen, men allerede i 2014 ble de landets tredje største parti. Det fantes lenge en kollektiv enighet blant de øvrige etablerte partiene om at SD ikke skulle inn i varmen.

SD har likevel fortsatt å vokse blant velgere. I Sverige, som i andre land hvor høyreekstreme partier har fått fotfeste, representerer SD for mange en motmakt til de etablerte partiene. I en periode hvor mange svenske velgere har opplevd at livene og fremtidsutsiktene deres har utviklet seg til det........

© Aftenposten