Den spanske statsministeren har kalt angrepet på Iran uforsvarlig og farlig. Han er unik blant vestlige ledere.

Mustafa CanForfatter og journalist

Pedro Sánchez nekter å gjøre språket til et alibi.

Europa har utviklet en særegen kunstform: å la moralen overleve som vokabular mens den dør som regelverk. Begrepene «internasjonal rett», «vi følger utviklingen tett» og «tilbakeholdenhet» brukes som tåketeppe, ikke som dom.

Det er slik prinsipper blir desarmert i demokratiske systemer: Ikke ved at noen tar avstand fra dem, men ved at de blir gjort vilkårlige. Det som i én krig kalles uakseptabelt, blir i en annen «komplekst». Når samme forbrytelse bytter navn avhengig av flagget, gjenstår bare medløperiet.

I en slik orden er det ikke radikalt å si det riktige. Det radikale er å mene det. Derfor er den spanske statsministeren Pedro Sánchez unik blant vestlige ledere: Han nekter å gjøre språket til et alibi.

Når USA og Israel angriper Iran, nekter Sánchez å godta amerikansk bruk av baser uten parlamentarisk mandat og folkerettslig grunn. I en TV-sendt tale kaller han angrepet «uforsvarlig» og «farlig»: «Man kan ikke spille russisk rulett med skjebnen til millioner av mennesker.»

Ideen er at makt uten lov ikke er stabilitet, men akselerasjon. Spanias nei er en grensedragning rundt folkerett og avtalefortolkning.

Derfor kaller USAs president Donald Trump Spania for «forferdelig» og «uvennlig», truer med å «stoppe all handel med Spania» og avfeier landet som noen som gir USA «absolutt ingenting vi trenger».

Den innflytelsesrike senatoren Lindsey Graham kaller........

© Aftenposten