Ser vi konturene av en ny #metoo-bølge?

Kristin Skare OrgeretProfessor, institutt for journalistikk og mediefag, Oslo Met

Cornell-saken vekker et stort sinne over at så lite ser ut til å ha endret seg. Samtidig øker kritikken mot menn som forblir tause.

Cornell-saken, der syv mannlige studenter ved det amerikanske eliteuniversitetet er anklaget for gruppevoldtekt, har den siste tiden fått enorm oppmerksomhet. Ser vi konturene av en ny #metoo-bølge?

Bak den eksplosive oppmerksomheten ligger en sak som har utviklet seg over tid. Etter at den nå 22 år gamle kvinnen, omtalt som «Jane Doe», opplevde at voldtektsanmeldelsen hennes fra 2024 ikke førte frem, gikk hun i september til sivilt søksmål mot de syv mennene hun anklager for voldtekt, samt Cornell-universitetets ledelse, som hun mener har sviktet henne grovt.

Siden har det kommet nye opplysninger, blant annet fra en gruppechat med 47 medlemmer av et Cornell-brorskap, der medstudentene ble oppfordret til å «ta seg til rette» med den berusede og neddopede kvinnen – med formuleringer som «free pussy!».

Opplysningene har utløst sterke reaksjoner. Kombinasjonen med sosiale mediers egen logikk – der enkle, følelsesladde budskap og lett delbare emneknagger som «#IAmJaneDoe» – har bidratt til at Cornell-saken har truffet en nerve hos svært mange de siste dagene.

Studentavisen stilte krevende spørsmål

Sist uke brøt saken den virale lydmuren med full kraft. I en medievirkelighet preget av innholdsoverflod, fragmentert oppmerksomhet og stadig mer KI-generert materiale skal det stadig mer til for at én sak trenger så unisont gjennom all støyen. Når det først skjer, blir........

© Aftenposten