menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Hva Martin Luther fikk seg til å si om jødene, burde få skamfølelsen til å flomme i dagens norske kirke

39 0
11.04.2026

Den fascinerende fascismen

Bernt HagtvetProfessor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo/Oslo Nye Høyskole

Hvis vi mener at det nazistiske tankegodset knapt er dødt, hvordan da hindre ideologisk smitte og en gradvis «normalisering» av naziarven?

Bergensfilosofen Nils Gilje har skrevet en inngående analyse av filosofene som ble nazismens håndlangere – med kraftige linjer til dagens idépolitiske landskap. Det er blitt en uhyggelig aktuell bok, «Hitlers filosofer», om den levende arven etter nazismen.

Spørsmålene har ligget der siden Stunde NullStunde NullNulte time: et begrep som brukes om slutten på andre verdenskrig i Europa og starten på et nytt og ikke-nazistisk Tyskland. i 1945: Hvorfor fascinerte nazismen så mange, ikke minst akademikere, kunstnere og intellektuelle?

Hvordan forklare nazismens og fascismens fascinasjonskraft den gang?

Hva er disse ideologienes tiltrekningskraft i dag?

Gilje har brukt år på å undersøke disse spørsmålene. Man kan ikke annet enn beundre en forfatter som har lest seg gjennom tonnevis av nazifilosofi – denne obskurantiskeobskurantiskeFiendtlig holdning til tankefrihet og opplysning. varianten av filosofi som i alle fall har gitt denne anmelderen kladdeføre i øyet.

Heideggers antisemittisme og naziåndelighet

Gilje er særlig god på filosofen Martin Heideggers klebrige verbositetverbositetBruken av unødvendige ord for å formidle en tanke. og nazisympatier.

Heidegger (d. 1976) mente at Adolf Hitlers bevegelse hadde en «indre storhet og sannhet» og sto for en ny «åndelig revolusjon». Heidegger beundret «Føreren» fordi han hadde så «vakre hender». Skuffet måtte Heidegger konstatere at Hitler ikke ville gi ham en ny «åndelig revolusjon».

Heidegger sto for en særlig lokal, brun heimstadlære: «bodenständigkeit», jordnærhet. Han ville ta et oppgjør med den borgerlige verden og det kapitalistiske industrisamfunnet – det han kalte det vestlige «mekanistiske verdensbildet» og den «moderne teknikkens tyranni».

Nivået på hans samfunnsanalyse ble klart i 1935 da han hevdet at Stalins Sovjet og Roosevelts USA var «metafysisk sett» det samme.

Gilje viser at Heideggers etterlatte «svarte hefter» ikke etterlater tvil om at han var en intens antisemitt og forble det til sin død.

Nazistiske tankebrokker – levende i dag?

Gilje kaster sitt nett bredt. Et sentralt poeng er at de ideer nazismen drev ut i det ekstreme, lett kan inngå i nye kombinasjoner, for eksempel i ulike former for biologisk rasisme,........

© Aftenposten