Internasjonal adopsjon kan snart være en saga blott

Ane RammAdoptert fra Sør-Korea

Adopsjonsrapporten er alvorlig. Men barnets beste handler også om barnet som ikke ble adoptert.

Spørsmålet om internasjonal adopsjon først og fremst er av det gode eller det onde, har fulgt feltet i flere tiår. Det har skapt splid internt i miljøet, også blant utenlandsadopterte selv, fordi det finnes utallige virkelighetsbeskrivelser.

Nå har Norge omsider fått en granskningsrapport som retter sterk kritikk mot myndighetene fordi de ikke har hatt god nok kontroll på gyldigheten av adopsjonene. I tillegg tok de hverken de første eller senere bekymringsmeldingene, blant annet fra Europarådet, alvorlig nok. Granskningsutvalget konkluderer med at risikoen knyttet til utenlandsadopsjon har vært for stor, og at det er tilfeldig hvorvidt en adopsjon også i fremtiden vil være lovlig eller ikke.

I dag er det mange utenlandsadopterte som føler at de omsider blir trodd. Samtidig er også mange adoptivforeldre hardt rammet. Selv om barnets beste er det sentrale i lovverk og konvensjoner, er det ikke til å komme forbi at barnets beste henger tett sammen med foreldres eller andre omsorgspersoners beste.

Kritikken må tas på alvor

Jusprofessorene i både Norge og Sverige, som har ledet hver sin granskning, er klare i sin tale. Den svenske adopsjonskommisjonen hadde et friere mandat enn den norske. Lederen, sivilrettsprofessor Anna Singer, anbefaler at Sverige stanser internasjonale adopsjoner permanent.

Hun håper Norge vil følge etter.

Det er ingen grunn til å........

© Aftenposten