Ingen stat er immun mot autokratisering. Hva kan Norge lære av Ungarn?

Alida SteiglerStipendiat, Universitetet i Oslo

Demokratiet lever bare så lenge vi forsvarer det.

Den nye nasjonalforsamlingen i Ungarn er på plass. Landet har fått ny statsminister og ny regjering. Mange håper dette markerer begynnelsen på slutten for et autokratiserendeautokratiserendeAutokratisk betyr eneveldig eller selvstyrende. regime – og starten på en krevende, men nødvendig demokratisering.

Men om Ungarn faktisk skal få til et regimeskifte, holder det ikke å juble over valgresultater. Man må forstå hvordan landet havnet her. Det gjelder ikke bare ungarerne. Også vi i Norge bør følge med. Dette skjedde ikke over natten og ikke i en «helt annen politisk kultur», men i et europeisk demokrati, innenfor EU, mens mange tenkte: «Så ille kan det vel ikke bli.»

Hvordan ser autokratisering ut?

I dag skjer autoritær utvikling sjelden gjennom kupp og soldater i gatene. Autokratisering er målrettet og strategisk og ofte godt kamuflert som «vanlig politikk».

Et demokratisk system mister gradvis innhold: Maktfordeling svekkes, rettsstaten undergraves, frie medier knebles, sivilsamfunnet trenges tilbake, og valg blir mindre reelt frie – selv om de fortsatt ser «normale» ut.

I Ungarn testet regjeringen hele tiden reaksjoner. De pushet litt lenger hver gang. Kom det ingen reaksjon – fra befolkning, opposisjon eller omverden – gikk de videre. Ble motstanden for stor, trakk de seg noe tilbake, for så å komme igjen med et litt mindre kontroversielt, men fortsatt problematisk tiltak. Slik flyttes grensene. Nettopp derfor kan vi ikke avfeie små brudd på........

© Aftenposten