KOMMENTAR: En gang i året går lønna opp, mens dieselen og kneippbrødet er dyrere hver eneste dag. Kanskje er det derfor vi føler oss fattige?

Leif Tore LindøKommentator

Mitt nye favorittband heter «De stigende forventningers misnøye» og holder til på Stortinget. Sylvi Listhaug (Frp) er vokalist og gitarist, Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spiller trommer og Marie Sneve Martinussen (Rødt) er med på bass. Dag Inge Ulstein i KrF er et slags støttemedlem, men han er foreløpig mest opptatt med sin soloplate «Baby, bolig, bil».

Pønkbandet «De stigende forventningers misnøye» har mange hits. Du har sikkert hørt «Ei alenemor jeg har snakka med» eller «Ingen har elbil i Alta». Hva med «Brenn, SSB, brenn!», «Ribber oss med høyere renter» eller «Kvalm av fakta»? For ikke å snakke om crowd-pleaseren «Feite kontorøkonomer innforbi Ring 2».

Det er et helsikes trøkk i dette pønkbandet for tiden. Halve Norge elsker dem.

Dette pønkbandet har havnet i klammeri med et helt symfoniorkester av snusfornuftige sjeføkonomer. Økonomenes symfoniorkester har schlagere som «Det går faktisk veldig godt, faktisk», «Du har bedre råd enn du tror» og ikke minst «Føleri, følera». Ingen sang irriterer pønkbandet mer enn den siste der. Å beskylde folk for å føle ting føles helt feil.

Men hvilket band har egentlig rett? Har vi god eller dårlig råd i dette landet?

Pønkbandet «De stigende forventningers misnøye» beskriver, med........

© Aftenbladet