GJESTEKOMMENTAR: Nasjonalismen vender tilbake i takt med at globaliseringens nedsider blir mer tydelige.

Jørg Arne JørgensenSkribent og religionshistoriker

Statsviter Asle Toje satte fyr på skravleklassen og kommentariatet med kronikken «Vil Norge overleve det som kommer?» i Aftenposten den 22. desember. Toje er bekymret for Norges og norsk kulturs framtid i møte med høy innvandring, svekket fellesskapsfølelse og lav bevissthet om vår nasjonale kulturarv. Forutsigbart nok høstet han mye kritikk. Det er noe lummert ved nasjonalistiske tanker. Men vi kommer ikke unna at nasjonalismen er en av de mest vitale ideologiene vi har, og at den på sitt beste har medvirket til å danne gode og velfungerende nasjoner. Det avgjørende er hvilken form nasjonalismen tar.

To typer nasjonalisme

For å vende tilbake til skolebenken. Det er vanlig å skille mellom den franske republikanske og den tyske kulturell-etniske nasjonalismen. Den republikanske nasjonalismen går tilbake til opplysningstida og den franske revolusjon, hvor det middelalderske stendersamfunnet ble erstattet av en helt ny type forfatning: et demokrati med like rettigheter til alle borgere. Nasjonen blir da et politisk fellesskap for alle borgere, uavhengig av religion og etnisitet. Patriotismen knyttes til selve forfatningen, demokratiet, og det ligger en forpliktelse om å........

© Aftenbladet