GJESTEKOMMENTAR: Hvorfor skal det være suspekt å ønske mer tid til barn og familie?

Jørg Arne JørgensenSkribent og religionshistoriker

Fenomenet tradwives har vært en snakkis i høst. Det er lett å le eller bli skremt av det reaksjonære i det, men det er også mulig å se som et uttrykk for en bredere trend. Det virker som stadig flere opplever en økende ubalanse mellom arbeid, familie og fritid. For mye av livet forsvinner i hamsterhjulet.

Dette er ett av poengene i boka Underskudd (2025) av den danske feministen Emma Holten, som også besøkte årets KÅKÅnomics. Utgangspunktet hennes var spørsmålet hvorfor vi i Vesten, særlig Norge, med en materiell velstand som historisk og geografisk er helt uovertruffen, likevel ikke virker som vi er blitt mer lykkelige. Stadig flere føler stress, angst, utbrenthet og andre psykiske plager. Det snakkes om en mental helsekrise som særlig rammer barn og unge. Kan dette ha noe det moderne arbeidslivet å gjøre?

Det er som om vi har glemt at arbeidslivet er til for at vi skal få et godt liv. Ikke at vi skal ofre det gode liv for å tilfredsstille arbeidslivet.

Det er mye som tyder på at arbeidslivet er hardere enn før. Gradvis økes kravene og tempoet år for år. Det handler om den akselerasjonen den tyske sosiologen og statsviteren Hartmut Rosa ser i senmoderniteten. Alt skal gå raskere, konkurransen skjerpes, produktiviteten må opp. Utmattingssamfunnet kaller den sørkoreanske filosofen Byung Chul-Han det.

Det gikk ikke slik........

© Aftenbladet