KOMMENTAR: Hvis målet er å bygge ut mer kraft, er det lite gjennomtenkt å innføre politikk som vil føre til det motsatte.

Hilde ØvrebekkKommentator

«Kan Småkraftforeningen regne med stabile rammevilkår, mtp. skatte og avgifter de neste fire årene?»

Dette skrev Småkraftforeningen i en e-post til en politisk rådgiver i energi- og miljøfraksjonen på Stortinget i sommer.

Det var ett av fem spørsmål foreningen stilte til alle partiene på Stortinget i forkant av valget.

De fikk blant annet til svar at «Ja. Arbeiderpartiet skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene» og at «det er fortsatt et betydelig potensial for ny småkraft. Derfor vil Arbeiderpartiet sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for småkraft».

Men da forslaget til statsbudsjett for 2026 ble lagt frem forrige uke, ble det klart at det slett ikke vil være verken stabilt eller forutsigbart.

Regjeringen har nemlig foreslått å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt for kraftverk fra 10 MW (megawatt) til 1,5 MW.

Hva betyr så dette? Jo, i praksis betyr det at alle småkraftverk i landet må begynne å betale grunnrenteskatt, en skatt de i dag ikke trenger å betale dersom de produserer mindre enn taket på 10 MW.

I dag betaler et vannkraftverk med produksjonskapasitet på 9,9 MW ordinær selskapsskatt på 22 prosent. Men så snart det oppgraderer........

© Aftenbladet