Et hardere debattklima kan ikke bare måles i antallet trusler eller hatefulle meldinger. Den kan også måles i alt som aldri blir sagt.

Under Olavsfest deltok jeg i Adressasamtalen sammen med blant andre Gaute Skjervø. Temaet var alvorlig: trusler og hets mot politikere, og hva det gjør med dem som står i offentligheten.

I ettertid har temaet fått ytterligere oppmerksomhet, sist med Høyres nestleder, Ola Svennebys oppgjør mot hetsen.

Gaute og jeg står ganske langt unna hverandre politisk. Da jeg var politiker kjempet jeg for mest mulig frihet for enkeltmennesket, så lave skatter og avgifter som mulig og et samfunn bygget nedenfra og opp, hvor staten er til for mennesket og ikke motsatt. Selv om Gautes holdning er en annen en min, tror jeg samfunnet blir bedre om disse meningsmotsetningene brytes i offentlighet, heller enn at vi bare lytter til dem vi er enige med.

Det er lett å forstå hvorfor temaet i Adressasamtalen opptar mange. Ingen skal måtte tåle trusler fordi de stiller til valg, uttrykker et politisk standpunkt eller tar del i samfunnsdebatten. Når politikere trekker seg, tier eller endrer adferd fordi belastningen blir for stor, har vi et stort demokratisk problem.

Den demokratiske kostnaden ved et hardere debattklima kan ikke bare måles i antallet trusler eller hatefulle meldinger. Den kan også måles i alt som aldri blir sagt.

Gaute er en av disse som får mest hets, hat og trusler. Jeg har et barn som er omtrent like gammel som hans, og det stakk i hjertet da jeg hørte........

© Adresseavisen