Sosiale medier har forgiftet hvordan vi snakker om, og med hverandre. Vi har endt opp i en misforstått versjon av ytringsfriheten, hvor mange folk tror de har en rett til å bli hørt når de oppfører seg helt tullete.

Jeg tror politikere, og andre som er engasjert i sosiale medier bør senke terskelen betraktelig for å blokkere folk som oppfører seg som regelrette idioter. Mengden, omfanget og grovheten i alt det folkevalgte og andre samfunnsengasjerte må ta imot dag ut og dag inn, er ganske ekstremt i sosiale medier. Er du i tillegg kvinne, ung, eller en synlig minoritet kan du gange det opp nærmest ubegrenset.

Det snakkes ofte om at politikere må tåle mye. Takhøyden skal være stor i et demokrati. Jo mer makt du har, jo mer kritikk må du også tåle, Det må også trekkes opp en grense mellom skarp samfunnskritikk og trakassering. Grensen er kanskje ulik fra person til person.

Kanskje slutte å drikke nå?

Det er et veldig tydelig skille mellom hva folk tillater seg å sende til deg når de er gjemt bak en skjerm og hva man gjør ute i den virkelige verden. Jeg møter masse folk i løpet av en uke, de fleste er sikkert veldig uenige med meg. En del gir uttrykk for det, og det er selvsagt helt greit. Men, det er ingenting sammenlignet med nivået og grovheten folk ytrer i mitt kommentarfelt. Mobilen har blitt et slags fripass til å si hva som helst.

La det være klinkende klart: Troll i sosiale medier unnskylder selvsagt ikke trusler eller råtten oppførsel fra politikernes egen side. Slikt er uakseptabelt, uansett hvem som står bak. Som en generell og god leveregel bør vi alle, politikere inkludert, dessuten unngå å operere i sosiale medier når vi er rusa eller av andre grunner mangler filter. Da skjer det fort feil. Men dette handler om noe annet enn Mímir Kristjánsson sin megabrøler.

Vi er nødt til å snakke om den giftige kulturen som har fått slå rot. Kommentarfelt og innbokser renner over av, overraskende ofte, godt voksne mennesker. Jeg googler dem og finner at de er helt vanlige folk med jobb og familie. De hamrer løs enormt mye grov hets, for deretter å sitte igjen med en absurd forventning om å bli lyttet til og svart med respekt av de samme menneskene de nettopp har sjikanert. Hvordan ble det slik at man kan oppføre seg som en pøbel, og samtidig kreve å bli behandlet som en seriøs debattant?

Det er ikke synd på meg. Jeg slipper av en eller annen grunn relativt billig unna, selv om jeg har fått min dose hets og voldstrusler. Det hjelper å være straight, hvit, mann. Denne måten å omtale hverandre på er døden for samfunnsengasjement. Dette handler ikke bare om partipolitisk engasjement. Når folk ser at prisen for samfunnsengasjement, enten det er for små eller store tema i digitale flater, er å møtes av en vegg med alt fra voldtektstrusler til å bli omtalt som stygg så mister vi mange på veien. Resultatet blir at samfunnsengasjement er reservert fordi de mest hardhuda og bøllene vinner.

Vi bør behandle de digitale samtalene som de vi har på butikken, fest eller ved kaffemaskinen på jobb. Om noen hadde kommet med ytringer lignende det folk får i sosiale medier ville den samtalen og relasjonen blitt avsluttet raskt. Det samme kan vi gjøre i digitale flater ved at vi alle bare blokkerer trollene. De kan bruke ytringsfriheten sin alene. De har ingen rett til å bli hørt.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen