Universitetslektor, Institutt for lærereutdanning, NTNU

Om hver femte kvinne i Norge har blitt voldtatt er det svært alvorlig. Heldigvis er denne påstanden sannsynligvis ikke sann.

Stortinget skal i vår behandle forslag til en ny straffebestemmelse om voldtekt, den såkalte samtykkeloven. Det er uheldig om man lager en lovformulering om et alvorlig samfunnsproblem på grunnlag av uriktige fakta.

Et sentralt premiss for problemforståelsen i debatten om samtykkelov har vært påstanden om at hver femte kvinne i Norge har blitt voldtatt minst én gang i livet. Opphavet til påstanden er en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Justisminister Astri Aas-Hansen har brukt dette premisset, blant annet som grunnleggende faktapåstand i innlegget sitt på Arbeiderpartiets landsmøte 4. april i år. Forgjengeren hennes, Emilie Enger Mehl, vektla også premisset i oktober i fjor da hun mottok underskrifter fra en kampanje i regi av Amnesty.

Det samme har organisasjoner som har jobbet for denne loven gjort, for eksempel Amnesty og den bredt sammensatte Samtykkealliansen. Påstanden er videre brukt en rekke ganger i nyhetsmedier som VG, TV2, Klassekampen og NRK.

Tall og kvantifisering har gjerne stor overbevisningskraft. Om 20 prosent av kvinner i Norge har blitt voldtatt, er det så alvorlig at det krever harde virkemidler for å forhindre det. Heldigvis er denne påstanden sannsynligvis ikke sann.

Man kan for så vidt diskutere i hvilken grad funnet NKVTS presenterer, er relevant som premiss for samtykkeloven, når undersøkelsen handler om voldtekt begått under tvang og om sovevoldtekt. Det er allerede straffbart. Men det skal ikke vurderes her. Her skal vi fokusere på metoden, altså hvordan de har kommet fram til tallene.

Hvordan man leter, og hva men leter med har stor betydning for hva man finner. Man finner ulike ting i bakken om man leter med enten metallsøker, spade eller sprengstoff. Når man med kvantitativ metode skal si noe om noe i en stor populasjon, for eksempel hele befolkningen i Norge, er det avgjørende at utvalget man baserer seg på, er representativt for helheten.

Utvalget skal være en skalamodell av helheten. Om en eller flere deler i utvalget blir overrepresentert i forhold til hele befolkningen, blir ikke........

© Adresseavisen