Lytt til saken

finne, feminst, forfatter og journalist i Minerva

Frivillig barnløshet får for lite plass i det offentlige ordskiftet, sa Hanne Leland i Aftenposten i påsken. Hun mente at det var et tabu. Den samme påstanden fremmer hun i en kronikk i VG denne uken.

Det er ikke sant. Enhver avis og ikke minst NRK intervjuer stadig vekk en eller annen kvinne som har bestemt seg for ikke å ha barn – og som hevder det er tabu.

Men når noe er sagt nok ganger i landets største medier, er det ikke lenger tabu.

Det er mainstream.

Likevel kan det virke som enhver barnefri kvinne i ethvert intervju må nevne ikke bare at det er tabu, men også hvor mye de liker barn eller at de har tantebarn som de elsker høyt.

Også Leland var gjennom denne pliktøvelsen i Aftenposten. Barna er fantastiske, sa hun. Det er noe vrøvl. Barn er mennesker – noen er fantastiske, og noen er mindre fantastiske.

Jeg har barn, så jeg slipper å si noe så banalt som at jeg liker barn. Og det gjør jeg heller ikke. Jeg liker først og fremst egne barn, og ikke alltid dem heller.

«Mange mennesker knytter sterke og meningsfulle bånd til venner, naboer og andre familiemedlemmer, og disse kan være like verdifulle som forholdet mellom foreldre og barn», skriver Leland videre i VG.

Der ligger........

© VG