Det var ingen voldsom feiring etter 3–0 over Sporting i 8-delsfinalen i Champions League. Det var liksom ikke noe spesielt, det var sånn det skulle være.

Så vilt er det blitt.

Etter den femte strake seieren i verdens gjeveste klubbturnering, er det lett å vifte bort denne triumfen som mindre eksotisk enn det er å slå Manchester City, Atlético Madrid og Inter to ganger.

Det er i og for seg riktig, men også feil.

Sporting er en mektig motstander, sett med normale norske øyne, men ingenting av det Glimt gjør er normalt.

Utgangspunktet var småskummelt, etter så mange store kvelder. Dette var ikke bare en sportslig utfordring, den var også mental. Kunne Glimt-laget være litt mett etter så mange store kvelder på kort tid?

Det hadde vært ganske menneskelig, men dette laget er en maskin, disse spillerne kjenner bare på sult. Derfor ender det med en bragd som er en av de største på Aspmyra, helt der oppe med 6–1 over Roma, 3–2 over Porto og 2–0 over Lazio – litt bak 3–1 over både Manchester City og Inter.

Sporting var syvende best av de 36 som var med i Champions Leagues «seriespill»«seriespill»Alle lagene spiller åtte kamper, fire hjemme og fire borte, trukket sammen etter et rangeringssystem. Deretter settes det opp en tabell. denne sesongen, og portugiserne var så advart som det var mulig å bli.

Men det hjelper heller ikke. Glimt gjør sine ting for bra.

«Jeg håper de blir litt mer overrasket over underlaget enn de tror, for dét har noe å si, og det momentumet må vi gripe», var noe av det siste Kjetil Knutsen sa til TV 2 før kampen.

Han vet hva han snakker om, og han fikk nok ønsket sitt oppfylt. Det så ikke ut som Sporting forsto hva som traff dem. Kombinasjonene, løpsmønstrene, pasningsspillet, alt er så overveldende – og det går så fort på det lynraske kunstgresset, der Glimt nå har 21 seire på 31 turneringskamper i Europa de siste fem årene (kvaliker ikke tatt medkvaliker ikke tatt medPlayoffkamper der Glimt var sikret E-cup-plass også med tap sammenlagt, er tatt med.).

Denne kvelden fikk Patrick Berg boltre seg på midten før pause, mens Jens Petter Hauge trippet rundt på smarte føtter og det ble skummelt hver gang han fikk ballen. Kasper Høgh er blitt en komplett spiss i det som er blitt et komplett lag.

Etter noen litt nervepirrende åpningsminutter fikk Glimt kjapt grep om hendelsene. Hauge og Håkon Evjen hadde hver sin kjempesjanse, Sporting prøvde å dra tempoet ned, Glimt kjørte det opp og så vred Kasper Høgh vakkert ballen frem til Sondre Brunstad Fet inne i 16-meteren.

Straffen han fikk var litt billig, straffen han satte var verdt mye.

Brunstad Fets siste halvår er et eget eventyr i Glimt-eventyret. Det så ut som han var på vei bort. Han startet alltid på benken. Så fikk han et kvarter borte mot Slavia Praha i den første Champions League-kampen, reddet uavgjort med et drømmemål, fikk ny kontrakt og nå starter Brunstad Fet aldri på benken.

Han var også involvert i forspillet da et nytt strålende angrep med litt flaks endte hos Ole Didrik Blomberg. Avslutningen hans var veldig langt unna heldig, med en deilig innsideavslutning lirket han inn 2–0.

Den andre omgangen var mer rotete, og Glimt ga i perioder bort skremmende store flater. Da kunne det fort gått galt et par-tre ganger, men akkurat nå går alt veien og isteden fintet Jens Petter Hauge seg fri og banket inn et innlegg som Kasper Høgh fikk kjempet over målstreken.

Dermed reiser Glimt til Portugal med et fantastisk utgangspunkt, men tro ikke at Kjetil Knutsen vil være med på at laget hans er i nærheten av en kvartfinale.

Han vil aldri snakke om resultater. Isteden snakker han om læring og gjentar gang på gang verdens kjedeligste fotball-ord: Målet er at Glimt skal være konkurransedyktig i Europa.

Han trenger ikke å si det flere ganger nå. Og vi vet svaret.

Glimt har ikke så mye mer å bevise.

© VG