Sola skinner over Aker Brygge i Oslo. Det er 25. august. Jeg har fått et bånd over håndleddet. På den står det «SHE pass».

Allerede her kjennes det feil.

Inn til SHE Conference.

For meg og om lag tusen andre kvinner, og noen ytterst få menn.

Jeg frykter at en goodybag venter meg rundt svingen.

Med lipgloss, bind og prøver på matcha-te. Og beskjed om at jeg er «boss lady».

Heldigvis skjer ikke det.

Alt jeg ser er velkledde kvinner – som er her for å lære og bygge nettverk.

Og jeg tenker: hvor hardt har ikke kvinner jobbet for å få tilgang til rom på like vilkår? Og så reduserer vi oss selv til vårt kjønn og lukker rommet rundt oss.

Hele innpakningen skurrer. Alle bannere, alle plakater, scenen, skjermene. Overalt lyser «She = kvinnen» mot meg. Inne i storsalen er radene stappfulle av kvinner.

Jeg teller en håndfull menn, blant et par, tre hundre kvinner.

Det er flere menn på scenen gjennom dagen enn det er i salen. Det er synd.

Programmet er proppfullt av gode diskusjoner. Om kunstig intelligens, ledelse og tillit, kapital, kvinnehelse, investeringer, beredskap og........

© VG