Savnet etter «folkekongen» kong Olav var stort da kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen i 1991.

Men med sin klokskap, milde form og lune humor viste kong Harald seg å være en person alle kunne forholde seg til.

Da Håkon Gullvåg avduket sitt kongeportrett i år 2000, var ikke alle like fornøyde med den kunstneriske friheten.

Noen gikk så langt som å kalle portrettet en majestetsfornærmelse.

Alle lurte på hvordan kong Harald selv ville reagere.

«Det er dessverre akkurat sånn jeg ser ut,» sa han og lo godt.

Selv om han egentlig ikke skulle være det, så vi på ham som en av oss.

En vi kunne slått av en prat med, om hverdagslige ting.

Men samtidig var han så utrolig mye mer.

Han var den nasjonen spontant og naturlig vendte seg til både i den dypeste sorg, og i den villeste........

© VG