Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er skrevet side opp og side ned om økonomien i Surnadal de siste månedene. Overskriftene preges av ord som krevende, krise og ikke minst sterk verbal kost rettet mot ordfører Hugo Pedersen (Sp), som for snart to år siden fikk oppgaven med å lede kommunestyret i det som raskt viste seg å bli en svært så krevende periode.

Spesielt det siste året har vært svært innholdsrik, og sett fra sidelinjen både interessant og underholdende.

Jeg tør å antyde at få nordmøringer har vært i flere politiske møter enn undertegnede de siste par-tre tiårene. Det startet som innvalgt i kommunestyret for Ap i 1995. Det ble en kort karriere, men jeg rakk å få med noen møter.

Ett der ordføreren havnet på VGs 1. side etter uttalelser om at hjemmebrent var vanlig på landsbygda, ett annet der det ble opphetet krangel om salg av eiendommen Rønnan i Stangvik til en tysker med navn Adolf.

Også den saken havnet på framsidene i osloavisene etter at noen fra den eldre garde i kommunestyret klart sa at de syntes det var krevende å selge noe som helst til en tysker. At navnet var Adolf, gjorde det ikke lettere.

Verbale slagsmål

Egen politisk karriere ble likevel en tynn affære da journalistikken overtok med studier i Bodø i 1995-1997, utmelding av partiet og senere arbeid i den da borgerlige Harstad Tidende. Også der med oppgave å dekke noe av det som skjedde i lokalpolitikken i den blå byen på Hinnøya.

Fra 1999 og fram til i dag, har jeg med ett års unntak som kulturleder i Surnadal, dekket kommunestyrene i Surnadal, Halsa og delvis Rindal for avisene Tidens Krav og Driva. I perioder kunne det blir tre møter i kommunestyret i måneden, pluss formannskap og utvalgsmøter.

Krasse ordskifter og verbale slagsmål har det blitt mange av. Det er knapt noen TK-leser som for eksempel ikke husker årene med full offentlig krangel i Halsa, der nykomlingen Einar Vaagland snudde opp ned på hvordan diskusjonene i kommunestyret kunne foregå.

Han tok det også med inn i nykommunen Heim, det ble et stort antall titler i lokalavisene. Det til tider ufine ordskiftet – fra begge sider – bidro sjelden til noe konstruktivt.

Annerledes

Det som skjer i Surnadal kommunestyre nå er likevel annerledes enn kranglingen i Halsa/Heim og andre opphetede debatter jeg har omtalt de siste 25 årene.

Måten opposisjonen omtaler de styrende partiene og da i særdeleshet ordføreren, er uten sidestykke, i alle fall i de kommunene jeg har fulgt.

Høyre var fattige to-tre stemmer fra å bli det største partiet ved valget i 2023, og var i samtaler med de andre partiene for å sondere muligheten for at Surnadal for første gang skulle få en ordfører fra Høyre. Samtalene buklandet, Ap fattet styrevedtak på at de ikke skulle bidra til ordfører fra Høyre, og Sp og Ap fant........

© Tidens Krav