Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den siste tiden, det vil si tiden fra bystyret fattet vedtak om budsjett og handlingsplan 12. desember 2024, har det vært høy temperatur og aktiv bruk av mediekanaler fra den politiske opposisjonen som føler seg forsmådd fordi ingen av deres forslag i budsjettdebatten fikk flertall og dermed ble avvist av bystyret.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår opposisjonens frustrasjon over at de ikke har nådd fram med forslagene sine. Dette kan jeg forstå fordi jeg har selv innehatt den samme rollen i bystyret, altså å sitte i opposisjon, og opplevd at vi ikke har fått gjennomslag for forslag som vi har ment at har vært gode, og som vi har ment at burde vært innlysende for alle å være med på.

Realiteten var da, og er nå, at det ikke er adgang til å komme med enkeltpunkt inn i et helhetlig budsjett når budsjettet skal vedtas. Det å akseptere dette satt langt inne for meg, det skal jeg gjerne innrømme, men jeg har altså måtte lære, og akseptere, dette.

Å rope

Jeg har også ropt, eller skrevet med store bokstaver, etter budsjettvedtak om hvor gode våre enkeltforslag har vært, og at det har vært helt forferdelig at posisjonen ikke har tatt våre forslag inn i sitt budsjettarbeid. Ropt, men tilsynelatende ikke fått svar. Blitt frustrert, og benyttet talerstolen og media til å formidle min frustrasjon. Det var, og er, rollen man skal fylle i opposisjon.

Så fikk vi etter valget i 2023 anledning til å bli med i posisjon. Ny rolle, ny arena. Tro meg, og dette kan helt sikkert våre samarbeidspartier bekrefte, jeg roper fortsatt. Jeg roper bare på en annen arena, men med den samme stemmen. Når budsjett og andre forslag fra posisjonen blir lagt fram, så har Rødts innspill, tanker, ideer og sågar ideologi, fått innpass i samarbeidet, og for den som har fulgt våre rop over tid, så vil dere lett kunne kjenne igjen........

© Tidens Krav