Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I anledning Kristiansunds 200 års jubileum utga avisen Møre Dagblad en Jubileumsutgave i Kristiansund den 29. juni 1942. Jubileumsutgaven dekket varierte tema fra byens spede begynnelse, til byens lysende framtid med gjenreising fra askehaugen til fordums stolthet.

Støtt som Dovre

Byen hadde mange behov i gjenreisingen, og oppmerksomheten ble blant annet rettet mot utvidelse av det daværende sykehuset. Sykehuset skulle i tillegg til å dekke byens behov også dekke behovet for befolkningen i hele det tilhørende distriktet. Først og fremst måtte sykehuset ha et nytt bygg for administrasjon og økonomiavdelinger med plass til kjøkken, boligarealer og operasjonssaler. Ja, det var store planer for den kommende sykehusutbyggingen.

Som vi vet, så ble det ikke det store behovet som den optimistiske artikkelen fra 1942 beskrev dekket. Det ble riktignok foretatt flere utbygginger, men disse ble utført uten en helhetlig plan og ute nå dekke behovet for byen og distriktet. Utvikling i kommunikasjon til lands, vanns og i luften medvirket til at sterke samfunnskrefter fremmet sentralisering og spesialisering. Tross dette sto sykehuset i Kristiansund støtt som Dovre. Trodde man.

Gjennom årene kom den ene etter den andre helseministeren ens ærend fra sine fine kontorer i Oslo til byen vår for å forsikre alle om at sykehuset var her for å bli. Så langt jeg kan huske lovet den ene etter den andre helseministeren på tro og ære at sykehuset vårt med alle sine avdelinger skulle bestå. Hva var det egentlig de lovet?

Lærer aldri

I dag er vi godt kjent med hva resultatet av alle disse fine besøkende og fagre løftene ble. Det er vel knapt et politisk parti i Kristiansund og........

© Tidens Krav