menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Beredskap og matproduksjon

7 1
08.09.2025

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å stanse nedbygging av matjord er det enkleste og billigste tiltaket for å øke beredskapen

Politikerne er enige om at beredskapen må opp. Men tross enigheten om mer og bedre beredskap, er partiene langt fra enige om hva det betyr, og samtlige motarbeider hverandre.

Klimakrisen krever klimatilpasning, og utfordrer så å si alle deler av samfunnet. Vår vilje til å omstille er nettopp beredskap, for å bevege oss vekk fra å skape kriser, og sikre stabilitet. Det gjelder for overordnede problemer som natur- og klimakrisa, men også samfunnet vårt.

Hva skjer med forsyningssikkerheten til et tettsted om infrastrukturen stenges eller ødelegges av snøskred, steinras, ekstremvær eller sabotasje? Beredskap handler fundamentalt om risikovurderinger, og om å ha en plan for de risikoene vi ikke forebygger.

Egenberedskapen er en sentral nøkkelbrikke i totalberedskapen, og jeg oppfordrer alle til å ta grep for å sikre den. Det som ikke er egenberedskap, men totalberedskap handler om samfunnets sammensetning. Det handler ikke lenger om du har nok medisiner i lageret ditt, men om Norge kan sikre befolkningen sin nok medisiner. Det handler ikke lenger om du har nok mat i lageret ditt, men om Norge kan sørge for at vi totalt har nok mat i krisetid.

Av matjord er du kommet, til asfalt skal du bli

Avhengig hvordan du regner har Norge en selvforsyningsgrad på ca. 45 %. Stanses matimporten har vi mat til kun ca. halvparten av befolkningen. Mindre, hvis krisen oppstår på feil årstid. Dekningsgraden baserer seg på norskprodusert mat, som kjøtt, fisk, korn, frukt og grønnsaker. Den tar ikke hensyn til at kjøttproduksjon og oppdrettsfisk er avhengig av importert kraftfôr. Tar man hensyn til dette er selvforsyningsgraden vår bare 39 prosent.

I Surnadal kommune ble 13.5 dekar matjord omregulert til husbygging. Statsforvalteren, som forvalter norsk lov på vegne av staten gikk imot, en offentlig instans enkelte partier ønsker å legge ned. Ordføreren i Surnadal (SP) gikk i front for å bygge ned dette området, med argumenter om lokal verdiskapning i hånda. Vi stilte oss mot, til forsvar av matberedskapen vår fra matjord med klasse «svært god». Resultatet etter lang kamp er flere hus og mindre matjord (https://www.tk.no/har-hatt-troa-veldig-bra-at-de-ser-helheten/s/5-51-1694285)

MDG vil stanse all nedbygging av matjord. Det trengs 1000 år for å danne 1 cm med matjord, og et pennestrøk for å ødelegges. I 2024 omdisponerte........

© Tidens Krav