Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter seansen med ekstraordinært styremøte i Helse Møre og Romsdal 31. mars kan en spørre seg om mange ting: Hvem representerer styret? Kjenner de til nasjonale målsettinger for helsepolitikken og i hvilken grad tar de innover seg at deres beslutninger skal bidra til å nå helsepolitiske mål. Sykehusstyrene skal forholde seg til både nasjonale føringer og oppdrag fra eier (statsråden).

Oppdraget gitt til Helse Midt Norge fra statsråden, som igjen gir oppdrag til underbruket Helse Møre og Romsdal var å se på muligheter for å videreføre protesekirurgi-prosjektet i Kristiansund. Er dette besvart?

Utreder ikke alternativer

I styremøtet 31. mars var direktøren tydelig på at vurderingen av «medisinsk forsvarlighet ligger fast» - og at økonomi var eneste tema. Likevel var to av de fire mulighetene som beskrives i saken, klart medisinskfaglige (bl.a. behov for akutte døgnsenger). Dermed blir faglige forhold ikke drøftet, men samtidig brukes de som begrunnelse.

I selve vurderingen av tiltaket har Lødemel lagt til grunn at behovet for akuttberedskap som kreves til å videreføre proteseoperasjonen i Kristiansund må ligge på et nivå som han mener utfordrer vedtaket om å samle akuttfunksjoner til Hjelset. Dette er da basert på et faglig premiss som er underbygd av en generell uttalelse fra en Professor Henrik Kehlet i København.

Er så dette premisset riktig? Er dette et prosjekt som trenger akuttdøgnsenger eller er det det man på fagspråket kaller elektiv kirurgi med en mye lavere beredskap? Jeg ser det slik at HMR har presentert et narrativ som konkluderer med at dette ikke er mulig, uten å utrede realistiske og faglig forankrede alternativer.

Ikke forsvarlig saksbehandling

Når Roger Osen etterlyser faktagrunnlaget for bruken av professor Kehlets uttalelse, får han lite betryggende svar fra Lødemel: Lødemel visste ikke selv hva fagdirektør Solligaard har sagt eller gitt av grunnlagsmateriale til Kehlet - selv om Kehlets statement inngår i sak 28/25 brukes som et tilsynelatende viktig bevis for foretaksledelsen at det kreves akutt beredskap.

Spørsmålet en må stille er hvorfor er ikke resten av styremedlemmene opptatt av at det de får seg forelagt, er godt nok dokumentert? Å bruke en generell uttalelse som bevis for å hevde at det ikke er faglig forsvarlig å videreføre proteseoperasjoner i Kristiansund - uten å se hva eksperten faktisk har fått forelagt av informasjon, er som å ta sitater fra et avsnitt i en bok........

© Tidens Krav