Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva nå, Kristiansund, skal vi bare legge oss bak en stein i Vanndamman? Eller skal vi reise oss og vise hva som virkelig bor i denne byen og på Nordmøre?

4.444 plasser på Nordmøre stadion. Litt over 2.000 mennesker på siste hjemmekamp. La det synke inn litt. 

Over 2.000 tomme plasser. En stadion som ikke engang er halvfull. Og dette skjer når KBK trenger oss som aller mest.

Det gjør vondt å se resultatene. Det gjør vondt når vi taper. Det gjør vondt når spillet ikke sitter, når poengene uteblir og frustrasjonen vokser. Men vet dere hva som gjør nesten like vondt? Å se at vi er i ferd med å miste noe av det som gjorde KBK til KBK. Samholdet. Lidenskapen. Stoltheten. Trua på at vi sammen kan få til det nesten umulige. 

Vi er gode til å skrike i media. Gode til å mene noe i kommentarfeltene. Gode til å kritisere spillere, trenere, ledelse, taktikk og resultater. Og ja, vi skal stille krav. Vi skal tåle kritiske spørsmål, og de som leder klubben må tåle kritikk. Det er en del av fotballen. 

Men hvor er vi når gutta virkelig trenger oss? Hvor er alle stemmene som skal løfte dem fram? Hvor er sangen, trøkket og engasjementet som en gang gjorde Nordmøre stadion til et sted motstanderne gruet seg til å komme? 

Det er ikke i kommentarfeltene vi berger plassen i Eliteserien. Det er ute på banen, med hele Nordmøre i ryggen. 

Husker vi ikke lengre hvor vi kommer fra? Husker vi ikke dugnadene, drømmene og alle dem som sto på for å bygge denne klubben? Husker vi ikke hvordan lille Kristiansund tok steget oppover i norsk fotball? Hvordan vi utfordret de store, overrasket Fotball-Norge og skapte noe som mange knapt trodde var mulig?

Vi hadde verken de største pengene, de flotteste fasilitetene eller de største stjernene. Men vi hadde hverandre. 

Vi hadde frivillige som stilte opp i regn og vind. Vi hadde folk som brukte kvelder, helger og fritid på å bygge klubb. Vi hadde supportere som sang seg hese, Uglan som skapte liv på tribunene, og en hel region som kjente stoltheten når de mørkeblå løp ut........

© Tidens Krav