Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bemanningskrisen i barnehagene på landsbasis er reell, det er ingen hemmelighet at det koster mye for hver enkelt ansvarsfull ansatt å få barnehagehverdagen til å gå opp. 

Å ha to barn med behov for trøst på fanget, et barn med full bleie stående ved døra til badet, et barn som napper deg i genseren fordi det ikke kommer vann ut av sugerøret på flaska, mens du svarer ut en bekymret forelder i døra, samtidig som en ansatt fra en annen avdeling står og venter på sin tur for å stille deg spørsmålet; «har dere noen å låne bort til oss?» (og da mener de ikke barn for å avlaste oss, da mener de en ansatt, for de skjønner ikke hvordan de skal få dagen til å gå opp på sin avdeling heller).

Det er et politisk paradoks at alle er enige om hvor viktig barnehagen er, men når pengene skal fordeles blir barnehagene nedprioritert. Da skremmer det meg veldig når jeg leser saken i TK om at driftstilskuddet til de private barnehagene fra Kristiansund kommune er de laveste i landet. I........

© Tidens Krav