INNI MITT HODE

Jeg hørte plutselig Jonas Fjeld og Lynni Trekrem omvfavne hverandre (litt malplassert) på radioen her om dagen, og det var visst lenge siden, så lenge at innspillingen låt gammeldags, men spora fra orda, er en sti her inne jeg hadde tråkka mange ganger for trettifem eller trettiseks år siden.

Og det var på den tida vintern var bedre enn sommern, at det var mye tryggere å pakke seg inn i mange lag med klær, vandre beskytta langs vinterveiene i Oslo, eller Tønsberg, eller hvor var jeg på den tida? Kanskje et sted i mellom, jeg var nok det, i mellom alle fotfester. Bedøvet og bedrøvet, og alt annet enn sommerlys inni meg. “Engler i sneen” er jo en vintersang for vintersjeler som oss.

Nå i varmen, i høysommern, gjelder engler i sanda, om du skulle finne en ledig flekk i juli, i denne fellesferietida om den egentlig finnes lenge. Jada jeg skal gnåle litt om trengselen,invasjonen.

Og kanskje løfte fram protester slik de er i spanske turistområder. Barndomslandet, øya om du vil, invaderes av maneter, østers og badegjester, og om du trodde kampen om strandsonen kunne vinnes av andre enn de som spiser strandsoner til frokost middag og kvelds, må finne en annen tro.

Jeg var vel 23 eller 24, da ”Engler i sneen” var over alt. Jeg skulle vært voksen, våkna hver morgen og........

© Tønsbergs Blad