Som Tønsbergs Blad i fjor høst dokumenterte i artikkelserien om «skrammelbebyggelsen» er svært mye av den gamle bebyggelsen i og rundt Tønsberg sentrum revet i etterkrigstiden, særlig i løpet av de første drøye 30 årene etter frigjøringen. Tanken om bevaring sto ikke sterkt i de tiårene da Norge for alvor gikk til å bli et velferdssamfunn. Gamle hus ble forbundet med fattigdom og usunne levekår. Å rive og bygge nytt var fremskritt, et ledd i å forbedre levestandarden for folk flest. Samtidig ble bilen allemannseie, og man trengte parkeringsplasser og bredere, rettere gater. Mente man i hvert fall. Dessuten brant det både her og der. Så rundt Nedre Langgate, rundt det gamle Høytorvet og flere andre steder i byen måtte det gamle preget vike........

© Tønsbergs Blad