Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som en årelang kritiker av Norges ensidige tilknytning til og knefall for USAs interesser (Afghanistan, Libya, USA-baser på norsk jord, kjøp av F-35 m.m.) er det jo gledelig å se at også politikere fra andre partier våkner til erkjennelse av at denne ensidige satsinga på at USA vil komme oss til unnsetning bare vi gjør alt «Uncle Sam» ber oss om, har vært feilslått. Og farlig. Det måtte visst en Trump til, men det var andre amerikanske presidenter som pressa oss på å delta i USAs angrepskriger og legge landet vårt åpent for USA-dominans. Alle har hatt som motto: «America first».

Når det gjelder Kristoffersen går han rett inn i den nye Venstre-profilen. Borte er det Venstre som var kjent som et freds- og nedrustningsparti. Nå er det mest mulig kuler og krutt. «Haukepartiet», som enkelte medier har begynt å kalle partiet. Og Venstre står fremst i rekka for å ønske norsk EU-medlemskap, sånn at viktige politiske beslutninger kan flyttes bort fra det norske folkestyret og over til de uvalgbare byråkratene i EU-kommisjonen. Jo før, jo heller. Det er en utrolig utvikling når man tenker på Venstres historie som fødselshjelper for det norske demokratiet og nasjonal kontroll over våre naturressurser.

Langt lerret å bleke

Det Kristoffersen og Venstre hopper bukk over er at EU ikke er, og ikke kommer til å bli på lang tid, en militærmakt, som kan gi noen som helst garantier for norsk sikkerhet. Det han i tillegg ser ut til å mangle forståelse for, er at et eventuelt norsk EU-medlemskap er et langt lerret å bleke, og ikke et svar på de truslene som USAs endrete sikkerhetspolitikk representerer i dag. Jeg ser gjerne at Kristoffersen kommenterer dette:

1. For å søke EU-medlemskap må vi ha ei regjering som ønsker å søke om dette. Venstre jobber for ei borgerlig regjering etter valget. Fremskrittspartiet er største parti på borgerlig side, og ikke til å komme unna om regjeringsdrømmen skal realiseres. FrP sier nei til EU. Erna vil ha med FrP, og har sagt at hun ikke er klar for noen EU-omkamp. Hvordan vil Kristoffersen løse dette? På den andre sida er Arbeiderpartiet pr. i dag EU-nøytrale. De er splitta på langs og tvers i EU-saken. De er dessuten avhengige i Stortinget av partier som Senterpartiet, SV og Rødt – alle motstandere av norsk EU-medlemskap. Støre har sagt han ikke........

© Tønsbergs Blad