Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som skiftarbeider og Oslo-pendler gjennom mange år er jeg vant til at hverdagen går som på skinner. Jeg bor i Tønsberg, men pendler fra Skoppum. Grunnen er enkel: parkeringsplassene. Det er en litt vrien logistikk som faktisk fungerer for meg, selv i perioder med buss for tog. Helt til klokken passerer 23.00 og jeg står på Asker stasjon. Da forvandles jeg til en lett forvirret reisende på ren autopilot.

Nylig sto jeg der igjen i høstkulda, sliten etter et langt skift. Buss for tog kom rullende, og den var så ren, lun og inviterende at det nesten var som å sette seg inn i en luksussalong. Jeg sank dypt ned i setet med én eneste tanke i hodet: Endelig skal jeg hjem.

Kombinasjonen av god varme og tung tretthet gjorde at øynene gled igjen. Jeg sovnet, og for en drøm jeg fikk! Plutselig var det........

© Tønsbergs Blad