Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mormor ble født i slutten av juli i 1918. Hun vokste opp i en leid leilighet i en flermannsbolig som hadde vært ei rønne i dag med dagens krav til enkel standard. Etter konfirmasjonen begynte hun å jobbe. Det var ikke Statens lånekasse dengang; videre utdanning etter grunnskole var forbeholdt elever med ressurssterke foreldre. Mormor begynte å jobbe først som hushjelp og likte det sånn passe.

Da hun fikk jobb på Reperbanen, var hun sjeleglad. Hun jobbet fem og en halv dag i uka. Søndag fri. Da hun gifta seg, måtte hun slutte i jobben. Så fort du gifta deg, skulle din videre arbeidsinnsats være i ditt hjem. Samfunnet tenkte at en husmor hadde mer enn nok å gjøre hjemme og at friske, ugifte og barnløse kvinner måtte ha mulighet til å forsørge seg selv på anstendig vis.

Og gjett om husmødrene hadde nok å gjøre! Mormor vaska klær og sengetøy for hånd før hun fikk en vaskemaskin ca. 1960. All mat ble laget fra bunnen av. Hun og flere husmødre gikk fra byen til gårdene og bar med seg hjem bær de laget syltetøy og saft på. Det var billigere å plukke selv og få hadde bil. Hun kjøpte stoffer og sydde klær til seg selv og familien. Da 2. verdenskrig banket på døra, måtte en husmor være smart.

© Tønsbergs Blad