Hvor enn vi snur oss, diskuterer folk taktikk, dommeravgjørelser og hvem som løfter trofeet til slutt. Sånn er jo fotballpraten egentlig ellers i året også, bare ikke så intenst. Sjefen har årskort hos Manchester United, en kollega heier på Tottenham.

Personlig er jeg Chelsea-fan, og det har jeg vært i mange år. Jeg står fjellstøtt i troen, enten det er dundrende medgang, Champions League-trofeer (ja, det er fem år siden) og glade dager, eller om det er dyp motgang, managerskifter og grå hverdager. Fargen er blå, og lojaliteten er udiskutabel.

Men jeg må ærlig innrømme, spesielt nå under VM i fotball: Jeg er nok ikke den mest typiske fotballsupporteren du møter på puben.

Misforstå meg rett, jeg følger med. Jeg så kampen mellom Norge og Senegal i Göteborg klokken 02 om natten. Ellers i fotballsesongen sjekker jeg resultater, tabeller og oppdateringer, men jeg nekter å betale skjorta og flesk for å ha alle mulige dyre strømmetjenester og TV-pakker bare for å se hver eneste kamp direkte året rundt. Det har blitt en ekstremt........

© Tønsbergs Blad