Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg sliter med å være i helsevesenet fordi jeg opplever at vi sakte er i ferd med å glemme noe av det viktigste: Mennesket. Og kanskje spesielt de eldre.

De som har bygget landet vårt. De som har jobbet, betalt skatt, oppdratt barn og tatt vare på andre gjennom et helt liv. Når de blir gamle og trenger oss tilbake, skal de da få en kort visitt, medisiner, en tørr brødskive på bordet, hjelp på toalettet – og så videre til neste?

Er det virkelig dette vi mener når vi snakker om eldreomsorg?

Vestfold 2050: Vi må planlegge for et eldre samfunn nå

Jeg vet at det finnes utrolig mange dyktige og omsorgsfulle mennesker i helsevesenet. Ansatte som løper fra oppgave til oppgave, spiser lunsjen på fem minutter og går hjem med dårlig samvittighet fordi de ikke rakk å sette seg ned hos den ene pasienten som egentlig bare trengte noen å snakke med.

Problemet er ikke at de ansatte ikke bryr seg.

Problemet er at systemet ikke alltid gir dem muligheten til å bry seg slik de ønsker.

Vi har en aldrende befolkning. Dette er ikke en fjern fremtid vi kan begynne å planlegge for senere. Den er her nå.

Flere eldre........

© Tønsbergs Blad