INNI MITT HODE

Jeg satt hjemme i hagen på Teie en kveld da det slo meg at jeg nok er langt mindre prinsippfast enn jeg innbiller meg. For var det to ting jeg aldri skulle ha i livet, så var det en stor hage og adresse på den gærne siden av Kanalbroen. Man skal aldri si aldri…

Tomta vår er på over 1,2 mål, sånn passelig jevnt fordelt på plen, natur og bebyggelse. Ganske mye å henge fingrene i for en (nei, to forresten) som ikke er så overvettes begeistret for hage.

– Fruen og jeg liker konseptet hage bedre enn å holde på i hagen, pleier vi å fleipe med et litt anstrengt smil. I stedet for å si det som det er: Vi synes hagearbeid er kjedelig, på grensen til et ork og langt fra den meditasjonen enkelte hevder at det er.

Vi har bare en målsetting: Å sørge for at vi ikke gror helt inne og at det ser sånn nogenlunde ryddig ut rundt oss.

En hageekspert, jeg husker dessverre ikke navnet, uttalte at det var bare en ting man ikke skulle ha i hagen - og det var dårlig samvittighet. Der har du vår mann!

Fattern var jo fra fruktbygda Lærdal, og abonnerte til og med på et magasin jeg mener å huske het Norsk Hagetidend (det finnes kanskje fortsatt?). Jeg arvet aldri hans grønne fingre, men jeg går ivrig i gang med ryddejobben hver vår.

For grovarbeidet er mitt ansvar. Jeg klipper,........

© Tønsbergs Blad