Skråblikk

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Jeg håper du har kost deg i finværet i sommer. Nytt dagene med sol og varme og bading, med temperaturer så deilige at til og med jeg hopper uti. At du tar med deg gode minner videre. For før du veit ordet av det så sitter du og mimrer om sommeren 2025.

deLillos synger om 1993, jeg nynner på 1997.

Det har selvfølgelig vært fine somre siden. Ja, jøss. Jeg husker 2007, eller var det 2008? Og i alle fall 2014. Og muligens er det 2018 som dukker opp der litt baki glemselens slør.

Men 1997 skinner fortsatt sterkest. Og jeg vet hvorfor.

Barndommens somre derimot fortoner seg helt like i hukommelsen. Først og fremst; været var selvfølgelig fantastisk hele tiden.

Det var lange, late, og noen ganger litt kjedelig uker, hos familie i Lærdal, der innerst i Sognefjorden.

Og så vi måtte uansett være hjemme til slutten av juli for å høste bringebærene fatter'n dyrket med kjærlig omsorg. Selv om han flyttet fra Lædal som ung mann, så hadde han alltid hjembygda med seg videre i livet.

Deretter var det å gå og vente utålmodig noen uker på at kompisene i Tommelitens vei på Eik skulle komme seg hjem igjen, og livet kunne fortsette sin vante gang.

Men........

© Tønsbergs Blad