Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frivillige organisasjoner er limet som binder lokalsamfunn sammen. De bygger møteplasser, språkarenaer og fellesskap – både i hverdagen og når kriser rammer.

I årets tillitsundersøkelse fra Arendalsuka svarer ni av ti nordmenn at de har høy tillit til frivillige organisasjoner. Likevel mangler frivilligheten både stabil finansiering og en plass rundt beslutningsbordene.

Når introduksjonsprogrammet slutter, starter usikkerheten

Hver uke avslutter hundrevis av flyktninger og andre innvandrere introduksjonsprogrammet i kommunene. Programmet gir språkopplæring, samfunnskunnskap og arbeidstrening – og er en bærebjelke i integreringspolitikken. Men for mange markerer slutten ikke starten på noe nytt, men begynnelsen på en usikker fremtid.

Altfor mange står uten jobb, skoleplass eller nettverk. Når de mister arenaene for språk og deltakelse, kan resultatet bli en nedadgående spiral – vi risikerer en omvendt integrering: Språket forvitrer, selvtilliten svekkes og veien inn i arbeidslivet blir stadig lengre.

Frivilligheten fyller tomrommet

Her spiller frivilligheten en avgjørende rolle. Organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Bymisjon og utallige lokale initiativer bygger broer mellom mennesker – broer det offentlige ikke klarer å reise alene. De tilbyr språkkafeer, mentorordninger og aktiviteter som skaper mestring og fellesskap.

De bygger tillit, nettverk og sosial kapital – akkurat det som ofte avgjør om en flyktning finner sin plass i samfunnet og i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedet stiller høye krav, og integreringsarbeidet kan ikke overlates til Nav og kommunene alene. De gjør mye, men har også begrensede ressurser og forvaltningsmandater som ikke kan erstatte møteplassene og relasjonene frivilligheten skaper.

Språk og nettverk – nøklene vi ikke kan........

© Tønsbergs Blad