Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Narkotika, vold, trusler, våpen, svindel og digital styring er ikke lenger elementer fra mørkere storbyer eller True crime stories. Det har flyttet inn i skolegårder, på fritidsarenaer og rundt lokale møteplasser her i Sandefjord. Vi snakker ikke lenger om «enkelthendelser», men om et system som vokser – og i stor grad styres fra digitale plattformer.

Det som skremmer meg mest, er hvor unge de involverte er. Barn helt ned i 6. klasse blir rekruttert, brukt som budbringere, oppbevarere og i noen tilfeller som “skjold” for eldre kriminelle. Dette er barn som burde leke, ikke frykte hvem som følger etter dem på vei hjem. Skolegårdene er ikke lenger frisoner – de er blitt markedsplasser og lagre for dop, vape og stjålne varer, men mest på SVGS.

Og det er ikke bare guttene. Jentenettverk opererer mer skjult, men like effektivt. De har egne roller, egne strategie, alle inngår ofte i løse nettverk med andre unge, unge voksne og voksne. Der oppstår det relasjoner, transaksjoner og maktspill som mange foreldre og innstanser ikke aner noe om. Noen av disse relasjonene handler om kontroll, press og betalinger – i kontanter, gaver eller tjenester.

I bakgrunnen sitter "bakmenn" – ofte ikke fra fjorden og noen ganger ikke engang i landet – og styrer virksomheten via krypterte kanaler og anonymiserte kontoer men også på Snapchat. Flere av de unge vet ikke hvem de jobber for. De får oppgaver, leverer, henter, truer, raner, eller utfører tjenester. Det opereres også med såkalte bøter – gjeld de påstås å skylde. Og om de ikke betaler? Da er det familien som gjør det. Ja, flere foreldre i Sandefjord har måttet kjøpe barna sine «fri» med kontanter eller varer, for å hindre represalier.

© Sandefjords Blad