Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis du lurer på hvorfor mange av de tradisjonelle partiene i Norge og i Europa sliter med å få oppslutning, så tror jeg svaret er enkelt. De har glemt hvem de er til for. Når de få som kalles ‘elite’ – ‘eksperter’ – ‘analytikere’ – sjefsøkonomer – topp-politikere – toppledere og alt mulig annet, skal forklare oss i arbeiderklassen hvordan vi alle skal ha det og hva som blir til det beste for alle, oss vanlige folk, blir det som regel bare bedre for dem selv. Vi på gulvet, har ikke forstand til å forstå vårt eget beste, blir vi egentlig fortalt ganske ofte.

Er det de få som tjener på å bestemme for oss mange, til å stole på? Nei, jeg tror ikke det. Tenk om de få som har makten til å bestemme hvordan vi alle skal ha det, i dagens prateklasse bestående av en elite av politiske broilere, akademiske globalister og sugerørsdirektører, bare kunne se og forstå – at det er ikke de – som alltid vet best – selv om de tror det.

Tenk at jeg tror det er slik at de få på toppen, aldri kan klare å lage det beste samfunnet – for oss alle. De kan ikke lage et samfunn som det samfunnet vi alle kan lage, som det store brede folkelige engasjementet, rundt om i alle kriker og kroker i det – flotte – langstrakte – øyrike – dal førende – vakre landet vårt, kan klare.

Ingen påpeker det åpenbare. Arbeiderklassen stemmer konservativt fordi de er konservative.

Arbeiderklassen ønsker seg levende lokale fellesskap, patriotisme, tydelige roller, moral, mindre konkurranse fra utlandet på arbeidsmarkedet og nådeløs ødeleggelse av den kreftsvulsten gjengkriminalitet er. Altså mindre innvandring, streng justis, økonomisk proteksjonisme og konservative verdier.

Jeg mener at i Norge må vår kultur forstås som den ryggmargsrefleksen som deles av majoriteten. Det er kulturelle instinkter utviklet gjennom generasjoner som fungerer som et operativsystem når det gjelder normer for adferd. Dette danner fundamentet for........

© Sandefjords Blad