Høyesterettsdommen ble avsagt i storkammer den 11. oktober 2021, og ble rettskraftig én måned senere. Dommen fastslår at Energidepartementets konsesjonsvedtak for vindkraftverkene i Storheia og Roan på Fosen er ugyldig og bryter menneskerettigheter fastslått i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Likevel har drifta av de to vindkraftverkene fortsatt ufortrødent etter domsavsigelsen, som om ingenting hadde skjedd. Dette på tross av at energilovens § 3–1 bestemmer at energianlegg «kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon». Brudd på dette er ulovlig, straffbart og erstatningsbetingende.

Nøkkelspørsmålet her er om en departemental konsesjon som er kjent ugyldig i rettskraftig dom, likevel er gyldig? Svaret gir seg sjøl.

Det hører med til historia at den norske stat ved Statkraft SF er hovedeier i Fosen vind DA, med en eierandel på 52,1 %. Altså et datterselskap av den norske staten.

I en rettsstat skulle man tro at staten skulle være den første til å etterleve gjeldende lov og rett til punkt og prikke. Ikke minst av hensyn til eksempelets makt.

I stedet så man i kjølvannet av Fosen-dommen at staten anså seg sjøl høyt hevet over lovregler alle andre må følge. Etter 500 lange dager etter domsavsigelsen med statlige lovbrudd........

© Ságat