Langs den værbitte kysten her i nord kaster fjellene skyggen over havet mens bølgene og vinden bærer med seg historier. I historiene om håp og slit vokste en drøm frem etter krigen. Det var en drøm tuftet på fellesskap, trygghet i arbeid og en visshet om at havets rikdom tilhørte folket.

Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet skjønte at gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms ikke bare handlet om å reise hus og annen infrastruktur. Det handlet mest om mennesker. Folk trengte ressursene til å bygge livene sine her, der generasjoner før hadde levd av havet og den skrinne jorden.

For Gerhardsen var fiskeriene ikke bare en næring, men en nøkkel til å bygge samfunn. I 1951 lanserte han et omfattende utbyggingsprogram for Nord-Norge, senere kjent som Nord-Norgeplanen. Denne planen la vekt på industrialisering og modernisering av fiskerinæringen for å sikre bosetting og arbeidsplasser i regionen. Et konkret eksempel på denne satsingen var etableringen av statlige selskaper som Finotro, som skulle sikre at verdiskapingen fra fiskeriene kom lokalsamfunnene til gode. Dette innebar blant annet bygging av filetfabrikker og investering i moderne fangstteknologi. Målet var å skape en integrert verdikjede fra fangst til ferdig bearbeidet produkt, dette skulle styrke både samfunnsstrukturen og økonomien i nord.

I etterkrigstiden la Arbeiderpartiet vekt på at verdiskapingen måtte skje der ressursene var. Fisken skulle ikke bare hentes opp, den skulle bearbeides lokalt, skape arbeidsplasser, bygge industri og styrke........

© Ságat