Når kartet blir viktigere enn livet
Finnmarkskommisjonens fire av fem medlemmer har konkludert med at bygdene fra Tana bru og oppover Tanadalen har kollektiv eiendomsrett til tradisjonelle høstingsområder. Retten skal etter konklusjonen tilkomme personer som er registrert bosatt i de aktuelle bygdene. Bygder med svært få mennesker får potensielt eiendomsrett over oppimot 100 kvadratkilometer med finnmarksnatur hver. Det er samme areal som ca. 50 av landets 350 kommuner inneholder, i sin helhet.
En side av saken er de rettighetene de som bor innenfor grensen får, men kanskje det viktigste er hva som skjer med de andre?
Når rettigheter for noen kan stenge andre ute
Hva med folk som bor på Tana bru? Hva med finnmarkinger som gjennom generasjoner har jaktet, fisket, sanket og brukt utmarka på tvers av dagens kommune- og bygdegrenser? Finnmarkskommisjonen har selv et mandat til å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som er opparbeidet gjennom langvarig bruk. Men når en rettighet anerkjennes for noen, kan resultatet samtidig bli at andre blir stående utenfor. Det er nettopp dette vi i Nordkalottfolket advarer mot.
Historien vår følger ikke nye streker på kartet
«Historien vår følger ikke nye streker på........
