Mange samer, særlig de langs kysten, tilhører en del av de som ikke snakker samisk. Det er ikke bare de unge som aldri lærte det, men også mange godt voksne og eldre, som aldri fikk språket med seg fordi fornorsking og hverdagslivets realiteter tok det fra dem lenge før de skjønte hva vi hadde mistet.

Når det fra talerstol, i debatter og i kronikker slås fast at du må lære språket for å være hel, kan det oppleves som en indirekte beskjed om at man i dag er ufullstendige. Men hva gjør du når livet passerer deg i full fart, arbeidsdager, ungdomstid er tilbakelagt, og overskuddet til å ta opp et nytt språk ikke lenger er der? Skal du leve resten av livet i en slags språklig skammekrok, fordi du ikke rekker å innfri dette idealet?

For meg og for mange av oss finnes det et annet hjertespråk. Det er taust. Ikke som undertrykking, men en........

© Ságat