Så vidt jeg vet er det ikke gjort lignende undersøkelser tidligere for Tanavassdraget. Men vi kan si at det er mye gjedde, men antallet er uttrykt i forhold til dagens sterkt reduserte laksebestand.

Vi vet at det hele tiden har vært gjedde i vassdraget, men vi kan ikke vise til statistikk om utviklingen av bestandene i nær sagt fra «tidenes morgen». Og det er en grunn for at det finnes gjedde i vassdraget og at det er nødvendig. For inntil for 20–25 år siden hadde gjedda sammen med oss fiskere veldig mye laks vi kunne forsyne oss av. Hvordan var f.eks. den forholdsmessige fordelingen av laks/gjedde i vassdraget for 60 år siden, 100 år siden? Vi kan gjette, men vi kan ikke vise til noen statistikk.

Jeg mener at det er all grunn til å være bekymret for gjeddas liv i vassdraget. Tidligere uttalelser fra TF, Tanavassdragets fiskeforvaltning (har notater på det), forteller at gjedda skal utryddes i vassdraget –» all gjedde skal tas».

Jeg mener at å gå til verket på den måten uten å ha vurdert konsekvensene nøye, ville være ensbetydende med det å tukle med naturen. Hvordan vil økosystemet i vassdraget endre seg/reagere som følge av ukontrollerte tiltak hvor gjeddebestandene ble kraftig redusert eller tilnærmet utryddet på kort tid?

Kanskje vi bør være mer bevisst og stille spørsmålet om hvilke balansegang vi skal velge. Hva med et program over 15 -20 år for drift av et stamfisk- og klekkerianlegg for produksjon av stedegen yngel – kanskje det er tvingende nødvendig for å få vassdraget på fote igjen.

Våres egen eksempel og erfaring i det å tukle med naturen er at vi i utgangspunktet har drevet rovfiske etter laks i svært lang tid. Summen av all belastning for øvrig ble til slutt det at laksen ble i veldig stort mindretall i kampen mot fiendene blant annet som gjedda og oss fiskere. Men dette er forhold som vi ikke kan gjøre noe mere med nå – det er bare en dyster historie.

Men til alt overmål gjøres det fortsatt krav om mer fiske under dekke av tradisjonsbasert laksefiske som begrunnelse.

Jeg ser frem til den dagen en helhetlig plan for gjenoppbygging av alle laksestammene i vassdraget legges frem og at vi i fortsettelsen kan følge med på utviklingen i vassdraget på en bedre måte. Vi har rikelig tilgang på fagkunnskap som kan hjelpe oss med i dette arbeidet og vi får samtidig mulighet til å oppdatere våres egen lokalkunnskap i tilknytning til denne prosessen.

Det skulle ikke være så vanskelig å starte fra nullpunktet nå i å lage en plan for Tanalaksen «fra rogn til matfat», sett i håpet om at vi får fangstbar mengde laks tilbake i vassdraget.

Det bør også vurderes om ikke Utsjok kommune må være representert i Tanavassdragets fiskeforvaltning. Den tanken har vært framme tidligere.

© Ságat