Bioøkonomi ble den samlende strategien. Men, da oljeprisene senere steg, ble bioøkonomi plutselig redusert til et virkemiddel for å grønnvaske oljeleverandørindustrien ved tildeling av statlige «grønne» gigantprosjekter. Samtidig vedtok Stortinget å verne 10 prosent av skogen i Norge, og fjernet dermed en betydelig del av ressursgrunnlaget for den omstillingen politikerne selv hadde pekt på noen år i forveien. Regjeringer er opptatt av prosess, men strategiene faller pladask for litt politisk press fra rette hold.

Naturdebatten avspores ved at artsvern og klimatiltak settes opp mot hverandre. Klimasmarte næringer beskjæres med vern og restriksjoner, forankret i idealer om urørt natur. Konsekvensen er at ressursgrunnlaget for grønn omstilling av landet gradvis forvitrer. Utviklingen undergraver bærekraftstanken og dermed også det artsmangfoldet man søker å beskytte.

Klimaendringene er den mest omfattende trusselen mot biologisk mangfold, også i Norge. Dette er ikke et framtidsscenario, men en dokumentert pågående realitet. Antallet arter vurdert som truet av klimaendringer er mer enn fordoblet i løpet av de fem årene før siste revisjon av Rødlisten. Likevel rettes miljøinnsatsen mot........

© Ságat