Endelig tør vi
Rotak etter rotak løsner det. Er nordmenn forandret for alltid?
I en liten stund får følelsene vinne over fasaden. Ingen vinner på å være den mest ironiske personen, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra feiringen på Karl Johan etter Norges seier over Elfenbenskysten.
For et par uker siden var det lett å møte VM-feberen med ironisk distanse.
Norge-merch, kamprop, vikinghjelmer og roing. Jo da, for all del: gøy for de andre, men lett å stå på sidelinja og flire litt.
Vi fikk se idrettsøyeblikkene, supporterne og samholdet. Føle på hva det betyr for laget og nasjonen.
Og plutselig var man der selv.
«Vår indre redaktør blir stadig stillere»
«Vår indre redaktør blir stadig stillere»
Henda i været med drakta på klokka tre om natta idet Norge banket inn tre mål mot Senegal. Hevet hodet etter nederlaget mot Frankrike og fullstendig eufori da vi slo Elfenbenskysten i sekstendelsfinalen. Kanskje slenger vi oss også med på feiringen som sitter aller lengst inne. Skitt au: Ro!
Kampropet Kristoffer Løkberg i fotballpodkasten........
