Solkrem og sammenbrudd

Ferie med barn er ikke ferie. Det er arbeidsleir.

Etter måneder med deadlines, rapporter og møter som kunne vært en e-post, er det barnas tempo vi bør peile oss inn på, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Hvis noen sender meg e-post de neste ukene, er dette autosvaret mitt:

Jeg har ferie i ukene 30–33. Med egne barn. Jeg er dermed opptatt fra kl. 05.45 til 22.45. Hver. Bidige. Dag. Vil du virkelig forstyrre meg?

Jeg sjekker e-posten sporadisk, hovedsakelig når jeg er på do. Det gir deg et svarvindu på cirka 3–7 minutter, avhengig av hvor mange som står utenfor døren og roper «mamma».

Hvis noe haster, send SMS.

For nå er det endelig sommerferie! Eller, endelig og endelig.

Hvis du hater jobben din og elsker å være sammen med ungene 24/7, så skjønner jeg at du gleder deg. Hvis du derimot elsker jobben din og hater å sitte i bil mens ungene søskenkrangler nonstop fra Oppdal til Eidsvoll – da må man jobbe litt med å glede seg til ferie.

Vi foreldre minnes gamle dager da vi kunne holde hender og høre på John Mayer i stillhet. Nå handler alt om å finne frem mat, drikke og prøve å unngå oppkast og tredje verdenskrig i baksetet.

BARE 17 MIL IGJEN: Problemet er ikke barna, men at vi klamrer oss fast til ferieminner fra hvordan sommerferier var før barn, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Gubben vurderte på et tidspunkt å installere pleksiglass i bilen. Enten mellom ungene eller mellom oss og ungene. Vi gikk for en mer trafikksikker og dyrere løsning. Vi kjøpte 7-seter.

Etter 12 år som foreldre har vi ennå ikke landet på hvilken måte å reise med barn som er minst traumatisk. Vi tenkte at tog måtte jo være genialt. Det var før det ble ras for tog for buss for Nye veier.

«Syden driter i om ungen din trenger å sove»

«Syden driter i om ungen din trenger å sove»

Jeg installerte meg på familievogna med tre barn, mens far skulle kjøre bilen opp i stillhet. En perfekt plan – helt til jeg innså at jeg hadde kommet meg........

© NRK